Vi har flyttet ut fra våre gamle lokaler i Sverige! Det er fantastisk å komme til helt nyrenoverte lokaler. Vi inspireres av de lyse og freshe fargene, vi skal kjøpe inn ny kunst til veggene og best av alt, det er stort nok. Dette er herlig fordi vi har sittet trangt så altfor lenge.

Jeg kan med en gang si at vi ikke har flyttet til verdens mest universelt utformede arbeidsplass. Jeg har en drøm om å kjøpe egen tomt og utlyse en arkitekturkonkurranse og deretter bygge lokaler, et prakteksemplar når det gjelder funksjonalitet og design, universell utforming i alt fra materialvalg til løsninger og et kreativt miljø. Men den muligheten har vi ikke, ennå.

Så vi flyttet istedenfor tre etasjer ned i den samme blokka hvor vi har holdt til i mange år. Lokalet har sine begrensninger, men vi har gjort vårt beste. Men så er det den heisen da.

Døråpnerens hemmelighet

Da vi kom til bygningen for fem år siden, var det ikke døråpnere i heisen, eller noe annet sted for den sakens skyld. Døråpnere var naturligvis et krav fra vår side, så grunneier ordnet det, på etasjen vår og nede ved inngangspartiet. På det tidspunktet prøvde vi å få grunneier til å se at verdien og brukervennligheten på eiendommen ville øke dersom døråpnere ble installert i alle etasjene – ikke minst i kjelleretasjen hvor mange av leietakerne bærer på tunge ting mellom garasje, bod og søppelrom. Men det er ikke lett å være profet i egen trappeoppgang, så det ble ikke flere døråpnere.

Vi så oss tvungne til å be om ny døråpner, da vi flyttet til ny etasje. Vi tenkte "det var det vi sa" men smilte pent. Så kommer da dagen for å flytte, men akkurat når de hyggelige flyttekarene skal begynne å bære ned alle møblene og kartongene våre, dukker dørknappmontørene opp og stenger av heisen. Forferdelig timing, tenker jeg. Burde ikke grunneier ha tenkt på at vi trenger heis akkurat denne dagen, og heller ha bestilt døråpnerne dagen før? Eller fire måneder før, da vi skrev under kontrakten? Flyttekarene stønner og bærer. Funka personalet stønner og sleper. Det er bare tre trapper, men det merkes i knærne.

Så kommer rengjørerne og sørger for at trappen blir nedsåpet og livsfarlig å gå i. Nå begynner det nesten å bli komisk, er det noen som bevisst prøver å gjøre flyttingen ekstra vanskelig for oss? Jeg går opp til dørknappmontørene for å sjekke hvor lenge de skal holde på. Men vent nå, opp til...?l De står i vår gamle etasje. Hva gjør de der? Jo, de demonterer døråpneren som "ikke lengre trengs" for senere å montere den på plass igjen i vår nye etasje. Jeg blir helt perpleks. Er det mulig å tenke så kortsiktig?

Etter ganske lang tid (flere dager etter at vi flyttet inn) funker døråpneren på etasjen hvor vi nå holder til. Vår gamle etasje har bare store hull i betongen. Selve knappen som man tidligere brukte for å åpne døren er fortsatt der, slik at alle som prøver å bruke den enten blir forvirret eller irritert.

Når gjerrighet overgår fornuft

Det er klart det dreier seg om penger, det skjønner til og med jeg, humanist som jeg er. Men forskjellen mellom en ny døråpner, inklusiv montering og flytting av den gamle, samt reparasjon og maling av veggen, kan knapt dreie seg om noe mer enn en drøy tusenlapp. For å gjennomføre en slik besparing har man effektivt takket nei til leietakere som stiller moderne kvalitetskrav til lokaler, har ansatte med nedsatt funksjonsevne eller tvunget fremtidige leietakere til å betale ekstra for noe som allerede kunne vært på plass. Det er mulig at grunneieren ikke har fått lik pris som meg på døråpnerne, men med tanke på hvor lang tid det tar å diskutere med potensielle leietakere, komme frem til en plassering og bestille montering, kan dette neppe være god butikk.

Og det gjenstår bare å spørre seg selv om hvor dum man egentlig får lov å være.

Daglig leder har ordet: